Bruk av hest i Norge

Bruken av hest er i dag er svært annerledes enn bruken var for noen generasjoner siden. Tradisjonelt sett har hesten vært en viktig innsatsfaktor på mange samfunnsområder, blant annet til produksjon, transport, forsvarstjenester, jord- og skogbruksvirksomhet, med mer. I de tidlige etterkrigsårene var det så mye som 200.000 hester i Norge. Den teknologiske utviklingen har dog gjort sitt til at hesten i dag er lite egnet til slike formål. Hesten brukes derfor i dag til helt andre aktiviteter, og i langt mindre grad til arbeid enn den gjorde for 50 år siden. Selv om hestebestanden er kraftig redusert, har antallet hester i Norge likevel mer enn doblet seg fra 1970-tallet. Det finnes ikke noe register som gir nøyaktig informasjon om hvor mange hester som finnes i Norge i dag, og anslagene varierer mye, men man tror hestebestanden i Norge i dag teller et sted mellom 40- og 50.000 hester.


Tall samlet inn fra norske hestesenter tilsier at hestene her til lands fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse følgende brukergrupper:

● Avl og oppdrett av hest.
● Trening og konkurranse med trav- og galopphester.
● Hestetjenester i sammenheng med ferie, fritid og helse.
● Hest i jordbruk og skogbruk.

Bruken av hest til rekreasjon er den gruppen som øker mest, og en rekke hestesenter og rideklubber over hele Norge melder om økt interesse for hest fra ulike samfunnsgrupper. I tillegg til ren rekreasjon, er det trening og konkurranse som øker mest. Det å konkurrere med hest har lang historie i Norge, og de senere årene har norske ryttere, med hester trent i Norge, markert seg under både internasjonale travløp og i grener som sprangridning under OL og VM.

Hest i konkurranse

Hesteveddeløp har en lang og fremtredende historie, og har blitt praktisert i sivilisasjoner over hele verden siden antikkens tid. Arkeologiske utgravninger indikerer at hesteveddeløp ble avholdt i antikkens Hellas, Babylon, Syria og Egypt. Hester spiller også en viktig rolle innen mytologi, som konkurransen mellom guden Odin og Gigant Hrungnirs.

Hest med vogn, det vi i dag kjenner som travløp i Norge, var en av de mest populære konkurransene i antikkens Hellas. Dette var til tross for at vognkjøring ofte var farlig for både sjåfør og hest, da løpene ofte medførte alvorlig skader og flere ganger dødsfall. I det romerske riket var hesteveddeløp med og uten vogn en stor næring, og fra midten av 1500-tallet og frem til 1882, ble karnevalet i Roma alltid avsluttet med et stort hesteveddeløp. 15 til 20 rytterløse hester, opprinnelig importert fra Barbary-kysten i Nord-Afrika, ble sluppet løs langs Via del Corso, som er en lang, rett bygate. Løpet, som bare varte om lag 3 minutter, så mange titalls tusen mennesker spille på hvem som ville vinne. Vinneren kunne ofte sitte igjen med betydelige premiepenger og det var ikke uvanlig at ufine, usportslige metoder ble tatt i bruk.

Travsport i Norge

I dag er travsport en av de sportsgrenene nordmenn spiller mest på, og med utenlandske casino på internett har vi fått muligheten til å spille på hesteløp over hele verden. Du trenger ikke engang dra på travbanen for å se løp lengre. Flere bettingsider på nett tilbyr i dag live stream av mange av løpene de tilbyr odds på. På den måten kan du se hesteløp fra Dubai, England og Australia uten å måtte forlate godstolen. Velger du derimot å dra på travbanen, kan det være lurt å sjekke om de ulike bettingsidene på nett tilbyr bedre odds enn bookmakeren på travbanen gjør. Og mellom løpene kan du jo sette et veddemål på et løp på Aintree og se løpet live via live stream på mobilen din.

Privacy Policy